Når dødsboet har liten verdi eller er insolvent

Ikke overta ukjent gjeld uten å forstå ansvaret

Etter arveloven § 116 må minst én myndig arving påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser dersom boet skal skiftes privat. Hvis flere påtar seg ansvaret, er de som utgangspunkt solidarisk ansvarlige overfor kreditorene.

Loven har en særregel når boets eiendeler antas å være verdt mindre enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp: ansvaret etter § 116 første ledd første og annet punktum er da begrenset til boets eiendeler etter at begravelsesomkostningene er dekket. Om vilkåret faktisk er oppfylt må vurderes ut fra boets reelle verdier.

Før privat skifte velges, bør dere derfor skaffe så god oversikt som mulig over både eiendeler og forpliktelser.

Bo av liten verdi

Arveloven § 95 åpner for en forenklet løsning når avdødes brutto eiendeler, etter at begravelsesutgiftene er dekket, må antas å være av liten verdi. Tingretten kan da gi en person som har ordnet begravelsen, eller en annen som sto avdøde nær, fullmakt til å disponere over eiendelene uten skifteattest.

Den som får en slik fullmakt, har ansvar for at avdødes og boets forpliktelser dekkes innenfor rammen av eiendelene som er overlatt. Viser det seg senere at avdøde hadde større verdier enn antatt, gjelder de ordinære skiftereglene videre. Eiendeler som allerede er stilt til disposisjon etter § 95 første ledd, går likevel ikke automatisk tilbake inn i boet; de inngår bare dersom retten bestemmer det.

«Bo av liten verdi» bør derfor ikke brukes som en uformell betegnelse på alle små dødsbo. Det er tingrettens ordning etter § 95 som er avgjørende.

Når gjelden kan være større enn verdiene

Hvis det er usikkert om boet kan dekke kravene, bør dere unngå tidlige utbetalinger til arvinger og være forsiktige med å påta dere ansvar før bildet er klart.

Arveloven § 122 krever at boets og arvelaterens forpliktelser dekkes under skiftet. Dersom eiendelene ikke er tilstrekkelige, eller dette er uklart, angir loven en prioriteringsrekkefølge for dekningen.

Et proklama kan i noen situasjoner brukes for å få kreditorer til å melde krav. Etter §§ 100–102 er fristen seks uker fra siste kunngjøring. Proklama fjerner likevel ikke alle typer krav; blant annet har reglene egne unntak. Det bør derfor ikke fremstilles som en generell «gjeldssletting».

Privat eller offentlig skifte?

Privat skifte kan være godt egnet når arvingene har kontroll på økonomien og kan samarbeide. Ved betydelig usikkerhet om gjeld, tvister eller kompliserte eiendeler kan offentlig skifte eller juridisk bistand være aktuelt.

Offentlig skifte er ikke en automatisk løsning fordi et bo kan være insolvent. Det må kreves og åpnes etter reglene som gjelder for offentlig skifte. Domstolenes gjeldende kostnadsoversikt opplyser også at forskudd til dekning av omkostninger ved begjæring om offentlig skifte av dødsbo fastsettes av den enkelte tingrett, og at det kan komme rettsgebyr og salær til bostyrer. Kostnadsbildet bør derfor avklares med tingretten før skifteformen velges.

Tingretten håndterer skifteprosessen og har skjemaer og veiledning for de ulike skifteformene. Før dere velger, bør dere sammenligne:

• hva dere vet om gjeld og eiendeler
• hvem som eventuelt må påta seg gjeldsansvar
• om arvingene er enige
• kostnader og behov for profesjonell bistand
• risiko for ukjente krav eller tvister

En trygg beslutningsrekkefølge

• Ikke del ut arv eller foreta unødvendige disposisjoner før oversikten er god nok. Nødvendige og dokumenterte tiltak for å sikre, bevare eller realisere boets verdier kan likevel være en del av skiftearbeidet.
• Skaff dokumentasjon om eiendeler og kjente krav.
• Undersøk om § 95 kan være aktuell hvis boet er svært lite.
• Vurder proklama dersom det er usikkerhet om kreditorbildet.
• Les nøye hva det innebærer å overta gjeldsansvaret ved privat skifte.
• Be tingretten eller juridisk rådgiver om hjelp dersom boet kan være insolvent eller ansvarsbildet er uklart.