Det viktigste
Kort fortalt
- Nevøer og nieser hører til andre arvegangsklasse gjennom arvelaterens foreldre og søskenlinjer.
- De arver normalt ikke når arvelateren har livsarvinger.
- De trer typisk inn når deres forelder – arvelaterens søsken – er død.
- Ektefelle eller samboer med arverett kan redusere eller stenge den aktuelle slektsarven.
- Testament kan endre fordelingen innenfor lovens øvrige grenser.
1. Først må man sjekke om arvelateren har livsarvinger
Barn, barnebarn og øvrige livsarvinger er første arvegangsklasse. Så lenge det finnes en arving i denne klassen, kommer foreldrenes og søskenenes linjer normalt ikke inn som slektsarvinger.
Nevø og niese blir derfor først aktuelle etter loven når arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, og arven går til andre arvegangsklasse.
Kildegrunnlag: §§ 4–5 ↓2. Arven går via arvelaterens foreldre
Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, går arven etter § 5 i utgangspunktet til foreldrene med lik andel. Er en forelder død, går den forelderens del videre til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren.
I praksis betyr dette ofte at avdødes søsken trer inn på den døde forelderens side. Er et av disse søsknene også dødt, kan søskenets barn – avdødes nevøer eller nieser – tre inn i den grenen.
Kildegrunnlag: § 5 ↓3. Hvis nevøens eller niesens forelder lever
Når arvelaterens søsken lever, er det søskenet som arver i sin gren. Nevøen eller niesen hopper ikke foran sin levende forelder i arverekkefølgen.
Dette grenprinsippet er viktig når flere søskenlinjer skal sammenlignes. Hver gren beregnes ut fra hvem som er i live i den aktuelle linjen.
Kildegrunnlag: § 5 annet ledd ↓4. Ektefelle og samboer må vurderes i tillegg
§ 5 viser uttrykkelig videre til reglene om ektefelle og samboer med arverett. En ektefelle kan for eksempel ha rett til halvparten og minst 6G når de nærmeste slektsarvingene er foreldre eller deres etterkommere.
Det betyr at en nevø eller nieses slektsarv ikke kan beregnes riktig uten først å avklare om avdøde hadde ektefelle eller samboer med lovbestemt eller testamentbasert rett.
Kildegrunnlag: §§ 5 og 9–13 ↓5. Testament kan endre bildet
Arvelateren kan innenfor lovens rammer opprette testament og tilgodese andre enn dem som følger av den ordinære arverekkefølgen. Dersom det ikke finnes livsarvinger, er testasjonsfriheten normalt større enn når pliktdelsreglene gjelder.
Et testament kan derfor både gi nevøer og nieser mer enn de ellers ville fått, eller føre til at de ikke mottar arv selv om de ellers ville stått i andre arvegangsklasse.
Kildegrunnlag: §§ 3 og 40 ↓6. Eksempel på grenfordeling
Tenk at avdøde ikke har barn, foreldrene er døde og hadde tre barn: avdøde, Kari og Per. Kari lever, mens Per døde tidligere og etterlot seg to barn. I en enkel situasjon uten partner eller testament vil Karis gren og Pers gren først behandles som hver sin gren, og Pers andel går videre til hans barn.
Virkelige saker kan avvike på grunn av ektefelle, samboer, testament eller særregler. Arvetreet bør derfor alltid bygges før beløp fordeles.
Kildegrunnlag: § 5 ↓Vanlige spørsmål
Arver nevøer og nieser hvis deres forelder lever?
Normalt nei i den samme grenen. Når arvelaterens søsken lever, er det søskenet som står som arving etter § 5. Nevø eller niese trer typisk inn når deres forelder i arvelinjen er død.
Arver nevø eller niese foran avdødes barn?
Nei. Barn og andre livsarvinger er første arvegangsklasse. Nevøer og nieser blir aktuelle gjennom andre arvegangsklasse når det ikke finnes livsarvinger.
Etterprøvbarhet
Kilder og oppdatering
- Lovdata – arveloven ↗§§ 4–5; § 5; § 5 annet ledd; §§ 5 og 9–13; §§ 3 og 40
Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.
Slik arbeider vi med innholdet →