Det viktigste
Kort fortalt
- Barn er første arvegangsklasse og arver etter grener.
- Ektefelle har egne kvoter og minstearv.
- Samboer har automatisk arverett bare i bestemte situasjoner.
- Testament kan endre fordelingen innenfor pliktdels- og minstearvsreglene.
- Arverett og uskifte er forskjellige ordninger.
Lovens utgangspunkt
Hvis det ikke finnes testament som endrer fordelingen, følger arven arvelovens rekkefølge. Livsarvinger – barn, barnebarn og videre etterkommere – er nærmeste slektsarvinger.
Hvis et barn er død før arvelateren, går barnets gren videre til barnets etterkommere. Dette kalles ofte gren- eller representasjonsprinsippet.
Kildegrunnlag: § 4 ↓Ektefelle og samboer har egne regler
En ektefelle arver som hovedregel en firedel når avdøde etterlater seg livsarvinger, men minst 4G. Uten livsarvinger, men med foreldre/søskenlinjen, er hovedregelen halvparten og minst 6G.
En samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, har som utgangspunkt rett til 4G. Arveretten kan begrenses ved testament på lovens vilkår. Samboere uten felles barn har ikke automatisk arverett. Etter minst fem års samboerskap kan testament gi rett til inntil 4G uten hensyn til livsarvingenes pliktdel. Et testament kan også gi samboeren arv innenfor det avdøde ellers kunne disponere over.
Kildegrunnlag: §§ 8–13; Gjeldende G ↓Hva testament kan endre
Et testament kan flytte arv til andre personer eller formål, men kan ikke fritt sette til side alle lovbundne rettigheter. Barnas pliktdel og ektefellens beskyttede minstearv er sentrale begrensninger.
For samboere kan testament være særlig viktig fordi lovens automatiske vern er smalere enn for ektefeller.
Kildegrunnlag: §§ 10, 13 og 40–50 ↓Hvis det ikke finnes barn
Uten livsarvinger går arven først til foreldrene og deres etterkommere. Hvis denne linjen mangler, går man videre til besteforeldrene og deres barn eller barnebarn innenfor lovens grense.
Ektefelle kan likevel ha en sterkere rett enn slektsarvingene, og arver alt hvis det verken finnes livsarvinger eller slektsarvinger i andre arvegangsklasse.
Kildegrunnlag: §§ 5–6 og 9 ↓Eksempel: gift med to barn
En person dør gift og etterlater to barn. Ektefellens utgangspunkt er en firedel, men aldri mindre enn 4G. Resten går til barna, med mindre et gyldig testament endrer den frie delen.
I små bo kan minstearven føre til at ektefellen mottar hele arven. I større bo blir prosentregelen ofte utslagsgivende.
Kildegrunnlag: § 8; Gjeldende G ↓Vanlige spørsmål
Hvem arver først?
Barn og deres etterkommere er første arvegangsklasse, men ektefelle og samboer med arverett kan samtidig ha egne rettigheter som påvirker fordelingen.
Kan jeg endre arverekkefølgen med testament?
Ja, innenfor lovens rammer. Pliktdelsarv og beskyttet minstearv begrenser hvor langt du kan gå.
Etterprøvbarhet
Kilder og oppdatering
- Lovdata – arveloven ↗§ 4; §§ 8–13; §§ 10, 13 og 40–50; §§ 5–6 og 9; § 8; §§ 4 og 8–13; §§ 10, 40 og 50
- NAV – grunnbeløpet ↗Gjeldende G
Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.
Slik arbeider vi med innholdet →