Det viktigste
Kort fortalt
- Livsarvingene har som utgangspunkt krav på to tredeler av formuen som pliktdelsarv.
- Pliktdelen er begrenset til 15G for hvert barn eller hvert barns linje.
- Det som ligger utenfor pliktdelen kan i større grad disponeres ved testament.
- § 55 åpner for arveløshet bare ved bestemte alvorlige lovbrudd og krever stadfestelse.
- Barn som fortsatt ble forsørget kan i tillegg ha rettigheter etter § 56.
1. Hovedregelen: barn har pliktdelsvern
Arveloven § 50 sier at to tredeler av arvelaterens formue er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelen er samtidig begrenset oppad til 15G til hvert barn eller hvert barns linje.
Dette betyr at et vanlig testament ikke kan brukes til å sette barnets pliktdelsrett helt til side. I store bo kan 15G-taket likevel gjøre den frie delen større enn en tredel.
Kildegrunnlag: § 50; Gjeldende G ↓2. Du kan redusere arv ned til pliktdelen innenfor lovens grenser
Pliktdelsreglene betyr ikke at alle barn alltid må arve like mye utover pliktdelen. Den delen av formuen som arvelateren kan disponere fritt over, kan i testament gis til andre personer eller formål.
Hvor stor denne frie delen faktisk er, avhenger av boets størrelse, antall barnelinjer og eventuelle rettigheter for ektefelle eller samboer.
Kildegrunnlag: §§ 8–13 og 50 ↓3. Livsarvingen kan samtykke til inngrep i pliktdelen
§ 50 åpner for at arvelateren kan råde over pliktdelsarven når det finnes særskilt lovhjemmel eller livsarvingene samtykker. For mindreårige eller personer fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området kreves samtykke fra både verge og Statsforvalteren.
Samtykke er derfor en egen rettslig mekanisme og bør ikke blandes sammen med en ensidig bestemmelse fra arvelateren.
Kildegrunnlag: § 50 annet ledd ↓4. Det snevre unntaket i § 55
§ 55 åpner for at arvelateren i testament kan bestemme at en livsarving ikke skal ta pliktdelsarv dersom arvingen har gjort seg skyldig til straff for et lovbrudd med strafferamme på fengsel i ett år eller mer mot bestemte nærstående personer som loven lister opp.
Det er ikke nok å skrive dette i testamentet alene. Loven krever at testamentet stadfestes av Kongen. Dersom vilkårene er oppfylt, fordeles arven som om livsarvingen var død før arvefallet.
Kildegrunnlag: § 55 ↓5. Barn som fortsatt ble forsørget kan ha ekstra vern
§ 56 gir barn som arvelateren fortsatt forsørget ved dødsfallet rett til en sum av boet til livsopphold og utdanning mv. når dette er rimelig etter forholdene.
Denne retten kan ikke begrenses ved testament og skal oppfylles før annen arv. Det viser at vurderingen av barns rettigheter ikke stopper ved pliktdelsberegningen alene.
Kildegrunnlag: § 56 ↓6. Arveløshet er ikke et standard testamentgrep
Konflikt, manglende kontakt eller et vanskelig familieforhold er ikke i seg selv det unntaket § 55 beskriver. Dersom målet er å begrense et barns arv, må man først beregne pliktdel, partnerrettigheter og den reelle frie delen av boet.
Forsøk på full arveløshet bør få særskilt juridisk vurdering før testament signeres, fordi en ugyldig eller for vid bestemmelse kan skape tvist i stedet for den ønskede avklaringen.
Kildegrunnlag: §§ 50 og 55 ↓Vanlige spørsmål
Kan jeg gjøre et barn arveløst fordi vi ikke har kontakt?
Ikke ved et vanlig ensidig testament bare på grunn av manglende kontakt. Barnet har som hovedregel pliktdelsvern. § 55 har et snevert unntak knyttet til bestemte alvorlige lovbrudd og krever stadfestelse.
Hvor stor er pliktdelsarven?
Utgangspunktet er to tredeler av formuen, men pliktdelen er begrenset oppad til 15G til hvert barn eller hvert barns linje. Det aktuelle G-beløpet ved arvefallet må brukes.
Etterprøvbarhet
Kilder og oppdatering
- Lovdata – arveloven ↗§ 50; §§ 8–13 og 50; § 50 annet ledd; § 55; § 56; §§ 50 og 55
- NAV – grunnbeløpet ↗Gjeldende G
Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.
Slik arbeider vi med innholdet →