Det viktigste
Kort fortalt
- Livsarvingenes pliktdel er som hovedregel to tredeler av formuen.
- Pliktdelen er begrenset oppad til 15G per barn eller hvert barns linje.
- 15G er 2 048 235 kroner med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026.
- Testament kan bestemme at en livsarving får pliktdelen i kontanter eller en bestemt eiendel etter § 51.
- Ektefelle- eller samboerrettigheter kan komme foran eller påvirke beregningen og må vurderes samtidig.
1. To tredeler er pliktdelsarv – men med et beløpstak
Arveloven § 50 fastsetter at to tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelen er likevel aldri større enn 15 ganger grunnbeløpet til hvert barn eller hvert barns linje.
Med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er 15G 2 048 235 kroner. Beløpet må oppdateres når G endres, og ved arvefall er G på dødstidspunktet relevant.
Kildegrunnlag: § 50; G fra 1. mai 2026 ↓2. Taket gjelder hvert barn eller hvert barns linje
Beløpstaket er knyttet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Dersom et barn er død og etterlater egne barn, er det den aktuelle linjen som må vurderes.
Dette må holdes atskilt fra den ordinære arverekkefølgen og fra prosentregelen på to tredeler. Et korrekt regnestykke krever både boets størrelse og antall relevante barnelinjer.
Kildegrunnlag: §§ 4 og 50 ↓3. Testament kan bestemme kontantoppgjør for pliktdelen
Arveloven § 51 åpner for at arvelateren ved testament kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter.
Dette kan være praktisk dersom målet er at en bestemt eiendel skal gå til en annen arving, men resten av boet og partnerrettigheter må fortsatt være tilstrekkelige til å gjennomføre løsningen.
Kildegrunnlag: § 51 første ledd ↓4. En livsarving kan gis rett til en bestemt eiendel
§ 51 åpner også for at testamentet kan gi en livsarving rett til en bestemt eiendel selv om eiendelen er mer verd enn arvingens andel, forutsatt at arvingen betaler det overskytende til boet.
Retten kan ikke gripe inn i de partnerrettighetene som § 51 viser til. Verdivurdering og finansiering bør derfor tenkes gjennom når testamentet brukes til å styre bolig, hytte eller virksomhet.
Kildegrunnlag: § 51 annet ledd ↓5. Testament kan også regulere formuesordningen for pliktdelsarven
Arveloven § 52 gir adgang til å bestemme at en ordning som nevnt i ekteskapsloven §§ 42 og 43 skal gjelde for livsarvingens pliktdelsarv.
Ekteskapsloven åpner dessuten for at arvelater kan fastsette slike ordninger som vilkår for arv. Hvis formålet er særeie, bør bestemmelsen formuleres tydelig og sees sammen med reglene om hva som trer i stedet for særeiet.
Kildegrunnlag: § 52; §§ 42–43 og 48–49 ↓6. Barnas pliktdel må regnes sammen med ektefelle eller samboer
Pliktdelen kan ikke beregnes isolert fra partnerreglene. Ektefellens minstearv kan gå foran barnas pliktdel, og samboerreglene kan i bestemte tilfeller gi 4G med særskilt prioritet.
Et testament som skal fordele mellom partner og barn bør derfor bygge på en samlet beregning, ikke på en enkel «to tredeler til barna»-regel alene.
Kildegrunnlag: §§ 8–13 og 50 ↓Vanlige spørsmål
Kan jeg gjøre et barn helt arveløst i testament?
Som hovedregel har livsarvinger pliktdelsvern etter § 50, så et vanlig testament kan ikke fritt sette pliktdelen til side. Om det finnes et særskilt rettslig grunnlag i en konkret situasjon, må vurderes separat.
Hvor mye er 15G i 2026?
Med NAVs grunnbeløp på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er 15G 2 048 235 kroner. Ved et faktisk arvefall brukes grunnbeløpet ved arvefallet etter § 50.
Etterprøvbarhet
Kilder og oppdatering
- Lovdata – arveloven ↗§ 50; §§ 4 og 50; § 51 første ledd; § 51 annet ledd; § 52; §§ 8–13 og 50
- NAV – grunnbeløpet ↗G fra 1. mai 2026
- Lovdata – ekteskapsloven ↗§§ 42–43 og 48–49
Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.
Slik arbeider vi med innholdet →