Slik dokumenterer du arveoppgjøret og boregnskapet

Hva loven faktisk krever og anbefaler

Ved privat skifte skal det blant annet skaffes oversikt over arvingene, arveretten, eiendelene og forpliktelsene. Boets forpliktelser skal dekkes eller sikres, eiendeler skal fordeles eller selges, og nødvendige overføringer skal gjennomføres.

Arveloven § 119 sier også at det bør settes opp et forslag til fordeling av eiendelene. Når arvingene er enige, bør det settes opp et dokument som viser hvordan boet er fordelt og som undertegnes av arvingene.

Videre bør dokumentasjon på at kreditorene har fått dekning oppbevares, og det bør føres oversikt over inn- og utbetalinger under skiftet.

Dette er et godt utgangspunkt for et praktisk boregnskap.

Del dokumentasjonen i faste deler

En ryddig mappe eller digital arbeidsflate kan ha disse delene:

1. Arvinger og grunnlag Ta vare på skifteattest, testament, eventuelle fullmakter og en oversikt over hvem som deltar i skiftet.

2. Eiendeler Før hver eiendel med beskrivelse, dokumentert verdi, eventuell gjeld/pant, hva som skjer med eiendelen og hvilken arving som eventuelt overtar den.

3. Gjeld og andre krav Registrer kjente kreditorer, beløp, betalingsdato og dokumentasjon. Hvis krav bestrides eller er usikre, bør det fremgå tydelig.

4. Inntekter og utgifter under skiftet Eksempler kan være renter, salgsinntekter, løpende boligkostnader, forsikring, begravelsesutgifter, gebyrer og andre dokumenterte utgifter.

5. Fordeling og utlodning Vis hvordan nettoverdiene er fordelt, hvilke eiendeler som er overtatt direkte, hvilke kontantbeløp som er utbetalt og hva som eventuelt er holdt tilbake. Før utbetaling må det også være avklart hvilke krav som er dekket, og hvilke beløp som fortsatt må holdes tilbake.

Skille mellom lovkrav og god praksis

Et selvlaget regneark eller en bestemt «boregnskapsmal» er ikke i seg selv et lovkrav. Det viktige er at dokumentasjonen gjør det mulig å se hvordan boet er håndtert og at de lovpålagte oppgavene er ivaretatt.

Derfor bør praktiske anbefalinger merkes som nettopp anbefalinger. For eksempel kan det være klokt å gi hvert bilag et nummer og koble det til en transaksjon, men dette er en arbeidsmetode – ikke et eget formkrav i arveloven.

Sluttoppstilling før signering

Før arvingene godkjenner fordelingen, bør sluttoppstillingen minst gjøre det mulig å kontrollere:

Dersom arvingene er enige, er det god praksis å dokumentere denne enigheten skriftlig.

• verdiene som inngikk i boet
• gjelden og kostnadene som er trukket fra
• salg eller overtakelse av eiendeler
• eventuelle avsetninger for skatt eller uavklarte krav
• netto verdi til fordeling
• hver arvings andel og faktiske utbetaling/overtakelse

Oppbevaring

Arveloven § 119 anbefaler trygg oppbevaring av dokumentasjon som viser at kreditorene har fått dekning. I praksis bør også sentrale verdsettelsesdokumenter, avtaler, kvitteringer, skattedokumenter og den endelige fordelingsoversikten lagres samlet.

Hvis boet inneholder fast eiendom, selskapsverdier, utenlandske eiendeler, skatteusikkerhet eller konflikt mellom arvingene, bør sluttoppstillingen gjennomgås med relevant fagperson før endelig utlodning.