Når og hvordan kan arven utbetales?

Gjeld og krav kommer før endelig utlodning

Arveloven § 122 sier at arvingene skal sørge for at boets og arvelaterens forpliktelser dekkes under skiftet, med mindre et krav er bortfalt. Hvis boet ikke har nok midler, eller dette er uklart, gjelder lovens prioriteringsrekkefølge.

En arving som har overtatt ansvaret for arvelaterens forpliktelser kan etter § 123 kreve at forfalte forpliktelser blir dekket før arv deles ut. For krav som ennå ikke har forfalt, kan det kreves avsetning dersom kravet ikke er betryggende sikret.

Det betyr i praksis at «nettoen» ikke bør beregnes før kjente kostnader og rimelige reserver er med.

Testamentet må også gjennomføres

Etter § 124 skal gyldige testamentariske krav som ligger innenfor det arvelater kunne disponere over, oppfylles etter at kreditorene er dekket eller sikret, men før resten fordeles mellom arvingene.

Hvis boet inneholder testament, legater eller andre særskilte bestemmelser, bør disse derfor være avklart før endelig utlodning.

Kontanter eller eiendeler

Arv kan bestå av penger, eiendom, verdipapirer eller andre eiendeler. Ved privat skifte skal det avklares om arvinger ønsker å overta eiendeler eller om de skal selges. Arveloven § 119 anbefaler også at fordelingen dokumenteres skriftlig når arvingene er enige.

Ved overtakelse av en eiendel bør dere dokumentere hvilken verdi som er lagt til grunn og om overtakelsen innebærer noen tilleggstransaksjon mellom arvingene.

Kan man gjøre en delutbetaling?

En delutbetaling kan i enkelte bo være praktisk, men bør ikke fremstilles som risikofri. Før en delutbetaling må dere ha nok midler igjen til blant annet:

Hvis det senere dukker opp krav og boet er tømt, kan ansvarsreglene få betydning. Arvinger som har påtatt seg ansvaret etter arveloven § 116, har det ansvaret bestemmelsen angir overfor kreditorene. De øvrige arvingene er etter samme bestemmelse ansvarlige for arvelaterens forpliktelser bare inntil verdien av sin arv. En delutbetaling bør derfor ikke beskrives som risikofri for noen av gruppene.

• kjente og sannsynlige krav
• skifteutgifter
• skatt og eventuelle restskatter
• vedlikehold og kostnader frem til boet avsluttes
• uavklarte tvister eller verdsettelser

Husk skatten

Skatteetatens gjeldende veiledning skiller mellom avdøde, dødsbo, enearving og gjenlevende ektefelle/samboer. Dødsbo som ikke er overtatt i uskifte eller av enearving er som utgangspunkt eget skattesubjekt fra dødsfallet til opphøret.

Skatte-ABC 2025/2026 presiserer dessuten at en arving skattlegges for formue og inntekt fra tidspunktet for utdelingen, også ved forhåndsutdeling før resten av skiftet er avklart. En delutbetaling kan derfor få skattemessige virkninger før boet ellers er avsluttet. Se skatt og skattemelding etter dødsfall for den generelle skatterammen.

Før endelig utlodning bør dere derfor avklare om boet har skattepliktig inntekt eller gevinst, om skattemeldinger er levert og om det bør settes av midler.

Dokumenter sluttoppgjøret

Dokumenter hva som er dekket eller satt av, hva som deles ut, og hva hver arving mottar. Den detaljerte strukturen for boregnskap, bilag og sluttoppstilling ligger på dokumentasjon og boregnskap i arveoppgjøret. Her er hovedpoenget at dokumentasjonen må være på plass før og når utbetalingen gjennomføres.