Sett i sammenheng
Et eksempel
Anne og Per er gift og har en datter sammen. Anne har også en sønn fra et tidligere forhold. Når Anne dør, er sønnen hennes særkullsbarn i forhold til Per, mens datteren er deres fellesbarn.
Arverett etter egen forelder
Særkullsbarn og fellesbarn er begge livsarvinger etter sin egen forelder. Hovedregelen er at arven deles likt mellom avdødes barn, men ektefelle- eller samboerrettigheter og testament kan påvirke hva som faktisk skal fordeles.
Et barn får ikke automatisk slektsarverett etter en steforelder bare fordi de har bodd sammen. Et eventuelt annet rettsgrunnlag, som adopsjon eller testament, må vurderes særskilt. Betegnelsen særkullsbarn sier heller ikke at barnet skal ha en større prosentandel etter sin egen forelder.
Samtykke er sentralt ved uskifte
Gjenlevende kan bare sitte i uskifte med avdødes særskilte livsarvinger dersom de samtykker. Dette omfatter også livsarvinger etter et avdødt særkullsbarn. Samtykke kan gis på vilkår.
Er arvingen mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves samtykke fra både verge og Statsforvalteren. Det er derfor ikke nok å få en underskrift fra gjenlevende på barnets vegne uten å undersøke representasjon og habilitet.
Et nei stopper ikke nødvendigvis alt uskifte
At noen arvinger kan kreve oppgjør, utelukker ikke at gjenlevende kan sitte i uskifte med andre arvinger. Et delvis oppgjør kan derfor være aktuelt.
Før det tas stilling til samtykke, bør verdier, gjeld og eventuelle vilkår beskrives tydelig. Spørsmålet gjelder når og hvordan arven skal gjøres opp, og bør holdes atskilt fra familiens vurdering av hvem som har mest behov for boligen.
Etterprøvbarhet
Kilder og oppdatering
- Arveloven ↗§§ 2, 4, 7–12, 15–16, 32 og 50
Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.
Slik arbeider vi med innholdet →