Sett i sammenheng
Et eksempel
En gjenlevende ektefelle må dokumentere overfor banken at boet er overtatt uskiftet. Uskifteattesten brukes som dokumentasjon. Et særkullsbarns samtykke eller et avtalt oppgjør kan være en del av grunnlaget tingretten må avklare først.
Hva må tingretten avklare?
Gjenlevende må ha rett til uskifte etter reglene for ektefeller eller samboere. Dersom det kreves samtykke fra arvinger, må dette være på plass. Det samme gjelder nødvendige avklaringer når arvinger eller gjenlevende er under vergemål.
Meldingen til tingretten skal blant annet opplyse hvem arvingene er, og inneholde oversikt over gjenlevendes og avdødes eiendeler og forpliktelser. Hovedfristen er 60 dager etter dødsfallet, men retten kan endre eller forlenge fristen etter lovens regler.
Delvis oppgjør kan være nødvendig
Noen arvinger kan ha krav på arv straks, samtidig som gjenlevende kan sitte i uskifte med andre. Ved privat skifte med disse arvingene kan uskifteattest utstedes når de samtykker eller bekrefter at en bindende oppgjørsavtale er inngått.
Dette betyr at et dødsfall ikke alltid ender i bare ett samlet og endelig oppgjør. Dokumentene bør vise hvilke verdier og arvinger uskiftet omfatter, og hva som allerede er gjort opp.
Attesten fjerner ikke begrensningene
Reglene om gjeldsansvar, gaver og senere skifte gjelder selv om tingretten har utstedt attest. En bank eller annen mottaker kan trenge å se både attesten og dokumentasjon knyttet til den konkrete handlingen.
En skifteattest gjelder derimot privat skifte. Å bruke riktig dokument er nødvendig fordi de to ordningene bygger på ulike rettigheter, ansvar og tidspunkter for fordeling av arven.
Etterprøvbarhet
Kilder og oppdatering
- Arveloven ↗§§ 15–16, 20, 22–24, 32–37, 96–97 og 118
Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.
Slik arbeider vi med innholdet →