Det viktigste
Kort fortalt
- Det må være mulig å forstå at dokumentet fastsetter en dødsdisposisjon – altså hvem som skal få rettigheter etter dødsfallet.
- Testamentet skal være skriftlig og underskrives av testator.
- To habile vitner skal bevitne underskriften etter reglene i § 42.
- Vitnene må vite at dokumentet skal være et testament, men de trenger ikke nødvendigvis kjenne innholdet.
- Dato er sterkt anbefalt i loven, men § 42 sier at testamentet «bør» dateres.
1. En forståelig bestemmelse om hva som skal skje ved dødsfall
Arveloven bygger på at en dødsdisposisjon må fremgå av testament. Dokumentet bør derfor gjøre det mulig å identifisere hva testator bestemmer, for eksempel at en bestemt person skal arve en andel, et beløp eller en eiendel.
Loven krever ikke at dokumentet bruker akkurat ordet «testament» som overskrift, men tydelig angivelse av dokumentets karakter reduserer tvil om hva teksten er ment å være.
Kildegrunnlag: § 40 ↓2. Dokumentet skal være skriftlig og signert av testator
For et ordinært testament krever § 42 at testamentet er skriftlig og at testator underskriver dokumentet. Et usignert utkast er derfor ikke det samme som et ferdig ordinært testament.
En digital skriveprosess kan brukes til å lage teksten, men selve gyldighetsvurderingen må ta utgangspunkt i de formkravene som faktisk gjelder når testamentet opprettes.
Kildegrunnlag: § 42 ↓3. To vitner og korrekt bevitnelse
Testator skal skrive under eller vedkjenne seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament og skrive under mens testator er til stede.
Vitnene må ha fylt 18 år og være habile. Fordeler til vitnet eller bestemte nærstående kan falle bort etter § 44.
Kildegrunnlag: §§ 42–44 ↓4. Identitet bør være tydelig selv om loven ikke lister obligatoriske ID-felt
Et testament bør identifisere testator og mottakerne så tydelig at det senere ikke oppstår rimelig tvil om hvem teksten gjelder. Fødselsdato, adresse eller andre identifikatorer kan være praktiske når navn alene ikke er tilstrekkelig.
Dette er først og fremst et klarhets- og bevisproblem. § 42 oppstiller ikke en egen liste med obligatoriske felter som fødselsnummer, adresse eller sidetall for at testamentet skal være gyldig.
5. Dato og vitnepåtegning er anbefalt dokumentasjon
Lovteksten sier at testamentet bør dateres. Vitnene bør dessuten gi en påtegning om at formkravene er fulgt, at testamentet er opprettet av fri vilje og at testator var ved sans og samling, og påtegningen bør dateres.
Slike opplysninger kan få stor bevismessig betydning dersom noen senere stiller spørsmål ved hvordan testamentet ble opprettet.
Kildegrunnlag: §§ 42–43 ↓6. Det som står der må ligge innenfor lovens grenser
Formelt riktig signering gjør ikke enhver fordeling mulig. Pliktdelsarv for livsarvinger og ektefellens eller samboerens arverett kan begrense hvor stor del av boet testator kan disponere fritt over.
Derfor bør selve fordelingsbestemmelsen alltid kontrolleres mot familieforholdene og de ufravikelige arvereglene før dokumentet signeres.
Kildegrunnlag: §§ 8–13 og 50 ↓Vanlige spørsmål
Må fødselsnummer stå i testamentet?
Arveloven § 42 lister ikke fødselsnummer som et formkrav for selve testamentet. Identiteten bør likevel være så tydelig at det ikke oppstår tvil om hvem dokumentet og mottakerne gjelder. Ved innlevering til tingretten gjelder egne identifikasjonskrav.
Må testamentet dateres?
§ 42 sier at testamentet bør dateres. Datoen er derfor klart anbefalt og kan være viktig som bevis, særlig hvis det finnes flere testamenter, men bestemmelsen bruker ikke dato som et uttrykkelig gyldighetsvilkår på samme måte som skriftlighet, underskrift og vitnekravene.
Etterprøvbarhet
Kilder og oppdatering
- Lovdata – arveloven ↗§ 40; § 42; §§ 42–44; §§ 42–43; §§ 8–13 og 50; §§ 42 og 63
Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.
Slik arbeider vi med innholdet →