Det viktigste
Kort fortalt
- Tilbakekall eller endring kan gjøres i testamentform etter §§ 41–46.
- Hele testamentet kan alternativt ødelegges eller overstrykes fullstendig etter § 48.
- Delvis overstryking er ikke lovens alternative metode for delvis tilbakekall.
- Arvepakt kan begrense adgangen til å tilbakekalle.
- For felles eller gjensidig testament gjelder tilleggsvilkår, og deponert testament bør håndteres mot tingretten.
1. Tilbakekall i testamentform gir best dokumentasjon
§ 48 sier at testator helt eller delvis kan tilbakekalle testamentet ved å følge reglene i §§ 41–46. For et ordinært dokument betyr det at tilbakekallet opprettes med de samme sentrale formkravene som et testament.
Denne løsningen er særlig egnet når bare enkelte bestemmelser skal bort, eller når det er viktig å dokumentere nøyaktig hvilken tidligere tekst som ikke lenger gjelder.
Kildegrunnlag: §§ 47–48 ↓2. Hele testamentet kan tilbakekalles ved full ødeleggelse eller overstryking
Loven har en alternativ regel for fullstendig tilbakekall: hele testamentet kan ødelegges eller overstrykes dersom det gjøres på en måte som gjør det sannsynlig at dokumentet ikke lenger er ment å gjelde.
Ordlyden krever at hele testamentet ødelegges eller overstrykes. Å rive ut én side, stryke én mottaker eller gjøre en håndskrevet delendring faller derfor ikke inn under denne fullstendige tilbakekallsmåten.
Kildegrunnlag: § 48 annet ledd ↓3. Arvepakt kan binde testator
Arveloven § 49 åpner for at testator ved arvepakt kan binde seg til ikke å opprette, endre eller tilbakekalle et testament. En slik binding må derfor avklares før man bruker hovedregelen om fri tilbakekallsadgang.
Arvepakt opprettes selv etter testamentreglene i §§ 41–46, med de tilleggene loven gir for personer under vergemål.
Kildegrunnlag: § 49 ↓4. Felles og gjensidig testament har egne regler
For felles og gjensidige testamenter gjelder egne regler i tillegg til §§ 47–48. Et tilbakekall eller en endring er som utgangspunkt bare gyldig når den andre testatoren har fått kunnskap før arvelaterens død, med de unntakene § 61 angir.
Et felles dokument bør derfor ikke behandles som om hver person alltid står helt fritt til å stryke eller erstatte alle bestemmelser ensidig.
Kildegrunnlag: §§ 60–61 ↓5. Rydd også opp i dokumentet som er deponert
Hvis testamentet er levert til tingretten og senere tilbakekalles, bør tingretten få melding. Ved nytt testament anbefaler domstolene å be om det gamle dokumentet utlevert hvis det ikke skal gjelde lenger.
Å hente dokumentet ut er likevel ikke i seg selv det samme som et gyldig tilbakekall. Tilbakekallet må vurderes etter § 48.
Kildegrunnlag: §§ 48 og 63; Endret eller nytt testament ↓6. Vurder om du trenger et nytt testament etter tilbakekallet
Når et testament faller bort, vil arven i større grad følge lovens standardregler med mindre et annet gyldig testament finnes. Det kan gi et helt annet resultat enn den ordningen som tidligere var planlagt.
Derfor bør fullstendig tilbakekall kombineres med en ny vurdering av hvem som arver etter loven, særlig ved ektefelle, samboer, barn og særkullsbarn.
Kildegrunnlag: §§ 4–13 ↓Vanlige spørsmål
Kan jeg rive testamentet i stykker for å tilbakekalle det?
Hele testamentet kan tilbakekalles ved ødeleggelse hvis ødeleggelsen skjer på en måte som gjør det sannsynlig at testamentet ikke lenger er ment å gjelde. Loven krever at hele testamentet ødelegges eller overstrykes.
Kan jeg stryke bare navnet til én arving?
Ikke med § 48s alternative regel om full overstryking. Et delvis tilbakekall eller en endring må følge testamentformen etter §§ 41–46.
Etterprøvbarhet
Kilder og oppdatering
- Lovdata – arveloven ↗§§ 47–48; § 48 annet ledd; § 49; §§ 60–61; §§ 48 og 63; §§ 4–13; § 48
- Domstol.no – oppbevaring av testament ↗Endret eller nytt testament
Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.
Slik arbeider vi med innholdet →