Sett i sammenheng
Et eksempel
Arvingene er uenige om salg av en eiendom og kommer ikke videre med oppgjøret. En arving kan undersøke om vilkårene for å kreve offentlig skifte er oppfylt. Det kreves ikke at alle arvingene ønsker samme løsning.
Hvem kan kreve offentlig skifte?
En arving kan som utgangspunkt kreve offentlig skifte. Loven gir også enkelte andre rettighetshavere adgang, blant annet visse kreditorer og representanter for arvinger under vergemål. Det gjelder særregler for den som bare skal motta et bestemt gode av liten verdi.
Retten til å kreve offentlig skifte faller normalt bort når privat skifte er avsluttet, og som utgangspunkt tre år etter dødsfallet. Loven har unntak og egne regler når noen har sittet i uskifte. Tidspunktet bør derfor avklares tidlig.
Hva gjør retten og bostyreren?
Boets eiendeler, forpliktelser og arvinger skal klarlegges. Verdiene må forvaltes forsvarlig, og behandlingen avsluttes med et booppgjør som viser fordelingen.
Før åpning skal retten som hovedregel innkalle til et forberedende møte, med mindre det har liten hensikt. Møtet kan brukes til veiledning og avklaring av uenighet. Offentlig skifte betyr altså ikke at enhver uenighet straks må avgjøres i en egen rettssak.
Kostnader må inngå i vurderingen
Den som krever offentlig skifte, må normalt stille sikkerhet for skifteomkostningene. Dette kreves ikke dersom det er utvilsomt at boets eiendeler dekker omkostningene. Tingretten fastsetter eventuell sikkerhet.
Sikkerhetsbeløpet er ikke nødvendigvis en fast totalpris for oppgjøret. Før en begjæring sendes, er det nyttig å samle opplysninger om boets verdier, tvistetemaer og arbeidet som gjenstår.
Etterprøvbarhet
Kilder og oppdatering
- Arveloven ↗§§ 127–135
- Norges domstoler: The various types of division ↗Public division; Public division at the request of an heir
Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.
Slik arbeider vi med innholdet →