Sett i sammenheng
Et eksempel
En forelder vil gi en venn arv i testament. Før beløpet bestemmes, må forelderen undersøke barnas pliktdelsvern og eventuelle partnerrettigheter. Det holder ikke å velge en tredel av dagens bankinnskudd.
Hvor kommer en tredel fra?
Utgangspunktet i arveloven § 50 er at to tredeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene. Dette er bakgrunnen for at den siste tredelen ofte omtales som fri. Pliktdelsarven har imidlertid et tak på 15 G for hvert barn eller hvert barns linje.
Taket kan gjøre det testamentariske handlingsrommet større i et stort bo. Samtidig kan ektefellens rettigheter begrense hva som kan gis til andre. En tredel er derfor ingen sikker universell beregningsregel.
Partnerrettigheter må regnes med
Ektefellens minstearv kan ikke settes til side ved testament. Også kunnskapskravene ved begrensning av ektefellens øvrige arv og samboerens lovbestemte arv kan være relevante.
Hvis avdøde ikke har livsarvinger, finnes ikke det samme pliktdelsvernet for foreldre, søsken eller fjernere slekt. Det betyr likevel ikke at man kan se bort fra partnerrettigheter eller andre bindinger som gjelder den konkrete formuen.
Bruk begrepet til planlegging, ikke som fasit
Et testament bør gjøre det tydelig hvem som skal få hva, samtidig som innholdet må fungere innenfor lovens rammer ved dødsfallet. Verdier, gjeld og familiesituasjon kan endre seg etter at testamentet er skrevet.
Det er nyttig å skille mellom ønsket mottaker, ønsket beløp eller eiendel og det juridiske handlingsrommet. Ved behov må disse delene tilpasses hverandre, fremfor å anta at betegnelsen friarv alene gjør en bestemt disposisjon gyldig.
Etterprøvbarhet
Kilder og oppdatering
- Arveloven ↗§§ 8–13, 40 og 50–51
Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.
Slik arbeider vi med innholdet →