Ordbok / Livsarving

Livsarving

Livsarving betyr arvelaterens barn og barnets eller barnas etterkommere. Dette er legaldefinisjonen i arveloven § 2. Livsarvingene er de nærmeste slektsarvingene i første arvegangsklasse, og begrepet omfatter derfor både barn, barnebarn og fjernere etterkommere. Livsarvinger har også et særskilt vern gjennom reglene om pliktdelsarv når arvelateren har opprettet testament.

Sett i sammenheng

Et eksempel

Hvis et barn er død før arvelateren, kan barnets egne barn tre inn i denne grenen som livsarvinger.

Alle etterkommere arver ikke samtidig

At både barn og barnebarn er livsarvinger, betyr ikke at de alltid deler arven samtidig. Når et barn lever, går den lovbestemte arven som utgangspunkt til barnet. Dersom barnet er dødt, kan barnets etterkommere tre inn i denne grenen.

Fordelingen må også ta hensyn til eventuelle rettigheter for ektefelle eller samboer og et gyldig testament.

Kildegrunnlag: §§ 2, 4 og 8–13 ↓

Etterprøvbarhet

Kilder og oppdatering

Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.

Slik arbeider vi med innholdet →

Fra spørsmål til neste steg

Du trenger ikke finne
alle svarene alene.

Fortell kort hva du ønsker hjelp til. Vi svarer deg og avklarer veien videre.

Ta kontakt