Ordbok / Pliktdelsarv

Pliktdelsarv

Pliktdelsarv er den delen av arven som arveloven § 50 beskytter for livsarvingene mot testamentariske disposisjoner. Hovedregelen er at to tredeler av formuen er pliktdelsarv. Pliktdelen er samtidig begrenset oppad til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet for hvert barn eller hvert barns linje. Loven har enkelte særregler om hvordan pliktdelen kan disponeres.

Sett i sammenheng

Et eksempel

En forelder kan ikke uten videre testamentere bort hele formuen til andre dersom vedkommende etterlater seg barn med pliktdelsvern.

Hvem er vernet?

Pliktdelsvernet gjelder livsarvingene: avdødes barn og deres etterkommere. Når et barn er dødt, kan barnets etterkommere tre inn i den barnelinjen. Foreldre, søsken og venner har ikke pliktdelsrett bare fordi de ellers ville vært arvinger.

Regelen begrenser hva arvelateren kan bestemme ved testament. Den betyr ikke at barn alltid skal motta akkurat to tredeler i et oppgjør. Uten testament kan barnas ordinære arvelodder være større, og partnerrettigheter kan få betydning.

Kildegrunnlag: §§ 4–6 og 50 ↓

To tredeler med tak per barnelinje

Utgangspunktet er to tredeler av nettoformuen etter arvelateren. Samtidig er pliktdelen begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert barn eller hvert barns linje. Det er G ved dødsfallet som skal brukes.

Et eksempel uten partnerrettigheter: Et netto bo på tre millioner kroner og to barn gir en samlet pliktdel på to millioner. Hvert barn har da én million i pliktdel. Med G fra 1. mai 2026 ligger dette under taket per barnelinje.

Kildegrunnlag: § 50 ↓

Ektefelle og samboer kan påvirke resultatet

Pliktdelen må vurderes sammen med ektefellens minstearv og samboerens rettigheter der vilkårene er oppfylt. I et lite bo kan partnerens prioriterte rett bruke opp hele den disponible arven.

Regn derfor ikke to tredeler til barna først og legg partnerens arv oppå uten å undersøke samspillet. Boets verdi, antall barnelinjer, partnerstatus og testament må vurderes samlet.

Kildegrunnlag: §§ 8–13 og 50 ↓

Vern av verdi er ikke krav på hver gjenstand

Testament kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelen i kontanter. Det kan også gi en livsarving rett til en bestemt eiendel mot å betale overskytende verdi til boet, innenfor lovens vilkår og øvrige rettigheter.

Det er derfor forskjell på å ha krav på en beskyttet verdi og å ha krav på en bestemt bolig eller hytte. Slik fordeling bør avklares tydelig, med gjennomtenkt verdsettelse og finansiering.

Kildegrunnlag: § 51 ↓

Etterprøvbarhet

Kilder og oppdatering

Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.

Slik arbeider vi med innholdet →

Fra spørsmål til neste steg

Du trenger ikke finne
alle svarene alene.

Fortell kort hva du ønsker hjelp til. Vi svarer deg og avklarer veien videre.

Ta kontakt