Guide / Felles testament

Felles testament – ett dokument for to eller flere testatorer

Et felles testament er etter arveloven et testament som to eller flere personer har opprettet i samme dokument. Det trenger ikke nødvendigvis å være gjensidig, men reglene i §§ 61 og 62 gjelder for både felles og gjensidige testamenter og kan påvirke endring, tilbakekall og fordelingen etter lengstlevendes død.

Det viktigste

Kort fortalt

  • Felles testament beskriver formen: flere testatorer bruker samme testamentdokument.
  • Felles og gjensidig testament er to forskjellige begreper, men samme dokument kan være begge deler.
  • En ensidig endring kan kreve at den andre testatoren får kunnskap om endringen.
  • Bestemmelser om hva som skal skje etter lengstlevendes død bør være presise.
  • Barn, ektefelle og samboer kan ha lovbestemt vern som testamentet må respektere.

1. Hva betyr felles testament?

Arveloven § 60 definerer felles testament som et testament som to eller flere personer har opprettet i samme dokument. Det kan for eksempel være ektefeller eller samboere som ønsker å samle sine testamentariske bestemmelser i ett dokument.

Begrepet sier i seg selv ikke at testatorene må arve hverandre. Dersom de også har opprettet testament til fordel for hverandre, er dokumentet samtidig et gjensidig testament.

Kildegrunnlag: § 60 ↓

2. Hvordan skiller det seg fra et individuelt testament?

Et individuelt testament uttrykker én testators disposisjoner. Et felles testament samler disposisjonene til flere testatorer, noe som kan gjøre det vanskeligere å avgjøre hvilke bestemmelser som er ment å være uavhengige og hvilke som bygger på en felles plan.

Dette får særlig betydning hvis én av testatorene senere vil endre dokumentet eller hvis den lengstlevende ønsker å disponere annerledes etter at den andre er død.

Kildegrunnlag: §§ 60–61 ↓

3. Endring før første dødsfall

Et tilbakekall eller en endring av et felles testament er som hovedregel gyldig bare hvis den andre testatoren har fått kunnskap om endringen før arvelaterens død.

Unntak gjelder blant annet hvis varsling var umulig eller urimelig vanskelig, eller dersom den andre testatoren etter endringen får minst like god rett til arv som tidligere. Formålet er å hindre at den felles testamentplanen endres skjult i strid med den andre partens berettigede forventninger.

Kildegrunnlag: § 61 første ledd ↓

4. Etterarv og lengstlevendes handlingsrom

Hvis testamentet regulerer arven etter at begge er døde, kan den lengstlevendes adgang til å endre fordelingen være begrenset etter § 61. Hvor langt begrensningen går, avhenger både av lovens regler og av hva testatorene faktisk har bestemt.

§ 62 gir i tillegg supplerende tolkningsregler i bestemte situasjoner dersom testamentet ikke løser alle spørsmål. Det er en god grunn til å beskrive etterarv, familielinjer og endringsadgang uttrykkelig i dokumentet.

Kildegrunnlag: §§ 61–62 ↓

5. Felles testament overstyrer ikke pliktdel og minstearv

Et felles testament må holdes innenfor de samme materielle grensene som andre testamenter. Livsarvingenes pliktdel kan begrense testasjonsfriheten, og ektefelle eller samboer kan ha egne lovbestemte rettigheter.

Hvis testatorene har særkullsbarn eller ulike familielinjer, bør det derfor ikke brukes en standardtekst uten at konsekvensene for hver side av familien er gjennomgått.

Kildegrunnlag: §§ 8–13 og 50 ↓

6. Hva bør avklares før et felles testament signeres?

Det bør være tydelig hvem som arver ved første dødsfall, hvem som arver etter lengstlevende, om lengstlevende kan endre bestemmelser senere, og hvordan verdier skal fordeles mellom familielinjene.

Jo mer testamentet skal binde fremtidige valg, desto viktigere er juridisk vurdering før signering. Denne siden forklarer strukturen, men erstatter ikke individuell vurdering av et komplisert felles testament.

Kildegrunnlag: §§ 60–62 ↓

Vanlige spørsmål

Må ektefeller ha felles testament?

Nei. Ektefeller kan ha hvert sitt individuelle testament. Felles testament er en mulig form når flere ønsker å samle disposisjonene sine i samme dokument.

Kan lengstlevende fritt endre et felles testament?

Ikke nødvendigvis. Dersom testamentet også regulerer fordelingen etter lengstlevendes død, kan § 61 begrense endringsadgangen etter at lengstlevende har overtatt arv etter testamentet.

Etterprøvbarhet

Kilder og oppdatering

Dette er generell informasjon. Hvilke regler som gjelder i din situasjon, kan avhenge av forhold som ikke er beskrevet her. Ta kontakt hvis du trenger hjelp videre.

Slik arbeider vi med innholdet →

Fra spørsmål til neste steg

Du trenger ikke finne
alle svarene alene.

Fortell kort hva du ønsker hjelp til. Vi svarer deg og avklarer veien videre.

Ta kontakt